Hva kreves?

En jobb i Kartselsskapet kan gi store gaver, men det krever også stor innsatts.

Mot og villighet

Kartselskapets (DNKS’) filosofi er at alle som ønsker det, skal få en sjanse til et godt liv. Som kjent er det ikke mye man får gratis i her livet. De fleste av oss må jobbe for det som betyr noe for oss. Å nå sine mål og å realisere sine drømmer krever både egeninnsats og selvdisiplin. La oss heller ikke glemme mot og villighet– det krever en modig person som er villig til å legge sitt gamle liv bak seg for å skape seg et nytt liv.

Kartselskapets målgruppe er både menn og kvinner med forskjellige typer avhengighetshistorikk. Vi stiller ikke krav til formell kompetanse og utdanning. Selv om du har vært ute av arbeidslivet over lengre tid eller har liten eller ingen arbeidserfaring, så kan nettopp du være den som vi vil ansette. Avhengighetshistorikken din kan for eksempel være rusproblematikk, sexavhengighet, medavhengighetsproblematikk, relasjonsvansker og kriminalitet som har spilt seg ut både i privatlivet ditt og eventuelt på jobben din. Den eneste kvalifikasjonen vi vil at du skal legge på bordet, er et ønske om et bedre og et annet liv enn det du har nå, eller har hatt frem til nå. Dette betyr at du har kommet til et punkt i livet hvor du er klar for å bryte med alle de destruktive mønstre som har skadet deg selv,familie,barn,venner og kollegaer.

Nye mønstre

Det er som sagt ikke mye man får gratis her i livet. Positive livsendringer kommer ikke bare rekende på en fjøl – eller kanskje aller minst de. Det krever mye innsats for å endre det som har vært. Det er lett å si at «i morgen, i morgen, da skal jeg jammen reise kjerringa…»,men å gjøre det er en helt annen sak. Å gjøre varige endringer i livet sitt er ikke bare noe man gjør med munnen sin – det er noe man gjør med hele seg. Det betyr at gamle mønstre må vike for nye mønstre. Positive livsendringer er verken gjort med skippertak eller som ved trylleslag. Det er et arbeid som den enkelte må investere langsiktig i. Det er utfordrende arbeid og avkastningen kommer ikke over natten. Det er et arbeid som krever sann styrke, masse mot og tillit.

Særlig viktig er det med tillit til egen innsats. Å beholde troen at du er i rett spor selv om det er vanskelig og slitsomt er det som gjør at du holder deg i sporet og kan hente deg inn igjen når ting blir for vanskelige. Tilbakefall er likevel ikke uvanlig å se. Det må man regne med, fordi å gjøre positive endringer i livet sitt er ikke noe man gjør for moro skyld. Det er ikke lett. Man får heller ikke i pose og sekk – ingen kan forvente et lykkelig resultat hvis de ikke oppriktig ønsker å endre seg selv og livet sitt. Du kan ikke fortsette med det gamle livet ditt i hemmelighet og forvente at livet skal snu seg om som ved et trylleslag bare fordi du har lært deg fraser som «nå skal alt bli anderledes» og «det må endringer til». Det kjente er ofte det kjære, spesielt i valgsituasjoner hvor det er sterke følelser involvert. Da er det lett å havne i gamle mønstre.

Vi jobber i team,

og fellesskapet vi har er unikt.

Grensesetting

Det å gå ut av gamle mønstre og frigjøre seg fra sine egne gamle vaner, tanker og rasjonaliseringer krever mot, selvdisiplin og villighet til endring. La oss heller ikke glemme tilliten til sin egeninnsats. Mange vil gi opp underveis og ønsker heller at alt var som før. Det er mye lettere på et vis. Å tenke på denne måten er nettopp et mønster. Mange vil tilbake til de samme, gamle destruktive mønstrene. Det kjente er som sagt også det kjære. Det destruktive er kamuflert med følelser om at det kjente er det kjære. Kartselskapet vet dette. De ansatte har selv vært gjennom runder med opp- og nedturer. De kjenner godt symptomene på nedturen: åpen kritikk og en negativ holdning til det nye og ukjente. Å grensesette personer med avhengighetshistorikk er ikke lett. Men hos oss møtes denne motstanden med forståelse, ikke med pekefinger. Symptomene på motstand mot endring er forventet. Ingen endrer livet sitt uten at de må gi opp noe annet.

Det overordnede målet med å jobbe i Kartselskapet er at den ansatte skal få en sjanse til å endre seg og å få et bedre liv, men det skjer ikke uten villighet til endring. Endring hos oss innebærer grensesetting. Det kan for eksempel være å påpeke det den andre helst ikke vil høre om sin egen adferd. Det går på selvbildet løs. Identiteten den enkelte har er jo knyttet til de gamle mønstrene. Å bryte gamle mønstre betyr også å bryte med den gamle identiteten. Grensesetting kan derfor oppleves som et personangrep og det kan produsere negative symptomer som hevntanker og kritikk. Bevisstgjøring av den enkeltes mønstre betyr at de gamle mønstrene settes under press. Det er ubehagelig å høre at ens adferd er uheldig eller skadelig, enten med hensyn til seg selv eller de rundt. Men det er nødvendig for den enkelte å vite hva han eller hun skal endre på. Uten en slik bevisstgjøring fortsetter de gamle mønstrene å leve. Å gjenta hvilken målsetning den ansatte har satt seg er vårt korrektiv til tilbakefall til destruktive mønstre.

Åpenhet og ærlighet

På flere arbeidsplasser baksnakker folk hverandre. Noen ansatte har kanskje alkoholproblemer og de svikter barna sine eller de sluntrer unna oppgavene sine på jobb, men ingen sier noe. Alle gjør gode miner til slett spill og baksnakker hverandre heller. En kan jo spørre seg om dette er et sunt arbeidsmiljø sammenlignet med et arbeidsmiljø der tonen er åpen og ærlig og det prates om hva som rører seg på arbeidsplassen fordelt på både på personal møter og i felleslunsjen avhengig av hva det er snakk om.

Utfordringen i dette er så klart at det ikke alltid er behagelig når ting blir løftet og synliggjort der og da, men det føles trygt etterpå. Det å prate ordentlig om det som er viktig er det mange som savner på jobben og som mange trenger.

Når ting blir tatt opp kan også andre ansatte, ikke bare lederne, si hvordan det oppleves slik at en kan velge om en vil ta ansvar for det som er utfordrende og på den måten lage et godt arbeidsmiljø. Alle opplever det som en hjelp på veien, slik at en kan gjøre noe med det som ikke er bra. Målet i DNKS er å støtte hverandre. Å kunne være ærlig med seg selv og andre uten å måtte trekke seg tilbake i skam fra omgivelsenes dom er viktig å tilrettelegge for hos oss.

Å kunne være ærlig med seg selv og andre

uten å måtte trekke seg tilbake i skam fra omgivelsenes dom er viktig å tilrettelegge for hos oss.

Ansvarsevne

Vi har hatt mange ledere i DNKS da vi praktiserer roterende lederskap. Dvs. at den som tar mest ansvar og tenker på felles velferd og som har bevissthet rundt våre felles mål, samtidig som de tar sin del, de kan vokse som ledere. En leder er en som kan gi noe videre til de andre ansatte.

Vi har hatt eksempler der folk har misbrukt denne tilliten og har brukt makt for å posisjonere seg selv i stedet for å støtte fellesskapet. Dette skaper et utrygt arbeidsmiljø. I slike tilfeller forsøker vi å støtte og å veilede og å gi nye sjanser slik at de kan lykkes og heller vokse som mennesker. Når tilliten gang på gang blir misbrukt, må det settes tydelige grenser for den det gjelder og grensesettingen må gjelde til vedkommende enten endrer holdning eller at personen trer tilbake som leder slik at andre kan få prøve seg i stedet for. I slike prosesser har det gått begge veier. Noen har lært av sine feil og har vokst videre og ser erfaringen som personlig vekst, mens andre har valgt å gå over i noe annet og tilbake i misbruket.

Dette har gitt DNKS og vår samarbeidspartner, Addictologiakademiet en god del negative konsekvenser som netthets, trakassering, trusler. Disse konsekvensene har desverre blitt en del av hverdagen som leder i Kartselskapet. Netthetsen, truslene og trakasseringen står imidlertid i sterk kontrast til at mennesker daglig vokser og skaper seg gode liv her hos oss i Kartselskapet. Hva mere er, deres selvbilde vokser seg sterkere dag for dag og drømmene deres kommer nærmere og nærmere realisering. Ut av sin nyoppdagede tro på seg selv våger de å drømme om det de før aldri ville tenke på – kan ting virkelig bli anderledes?

Både elsket og hatet

De som ikke klarer seg og som har falt tilbake til sine destruktive mønstre – som egentlig skader dem selv mer enn de skader Kartselskapet og Addictologi Akademiet – har faktisk styrket fellesskapet i Kartselskapet. De som har valgt å forlate Kartselskapet i sinne og selvrettferdig harme gir næring til det motsatte av positiv livsendring. Det de legger i potten av, netthets, trusler, trakassering er det motsatte av Kartselskapets filosofi. Det de forsøker å bryte ned er det Kartselskapet forsøker å bygge opp.

Som leder av Kartselskapet er jeg en god del erfaringer rikere nå enn da jeg begynte selskapet. Noen erfaringer er uønskede og vonde, men som jeg skjønner bedre nå, er det uunngåelig – på godt og vondt er vi alle arkitekter for vår egen fremtid. Hva vi ønsker å fylle den med er opp til oss selv.

Derfor er Kartselskapet både elsket og hatet.

Daglig leder, Laila Esther Mjeldheim