I media

Kronikk av Ola Thune publisert på VG 20.05.18

VGs «kampanjejournalistikk» mot Laila Mjeldheim

 

VG har allerede påført Laila Mjeldheim store skader. Det er på tide at kampanjen mot henne og DNKS stanser.

I mer enn 30 store oppslag har VG stemplet Laila Mjeldheim som svindler og kriminell. Hun er verken domfelt eller siktet, og VG har ikke presentert et eneste bevis som holder mål i en eventuell straffesak. Likevel har de satt henne i den offentlige «gapestokken» med fullt navn og bilde. Det er stor urett, og kan ha påført både henne og hennes firma, Det Norske Kartselskapet (DNKS), ubotelig skade.

Straffeforfølgning i Norge skjer etter strenge prosessuelle regler der mistenkte gis grunnleggende rettigheter. Uskyldspresumsjonen og retten til å forsvare seg, står aller sterkest. VG derimot «dømmer» Laila Mjeldheim kun på grunnlag av påstander fra kilder, som VG selv beskriver som «torpedoer» og «kriminelle», eller som er, eller har vært i konflikt med Mjeldheim/DNKS. VG har også tatt direkte kontakt med kunder og partnere av DNKS, og stilt ledende spørsmål hva disse mener om selskapet etter «VGs «avsløringer». Jeg har samarbeidet med Mjeldheim/DNKS i flere år, og har selv fått tilsendt slike spørsmål.

Hvem er så denne «kriminelle» kvinnen? Med hennes tillatelse, gjengis følgende: Laila Mjeldheims foreldre er fra Guyana. Som spedbarn ble hun adoptert til et norsk ektepar. Hun var bare sju år da hun første gang ble utsatt for seksuelle overgrep. Gjerningsmannen ble pågrepet og dømt, men Laila satt igjen med tankene om skyld og skam. Hun følte seg utstøtt og mobbet – også pga. sin mørke hudfarge. Samfunnet klarte verken å hjelpe eller beskytte henne. Overgrepene og sviket preget hele oppveksten hennes.

Laila kom tidlig i «voksenrollen». Hun måtte ta omsorg for sin eldre bror, men kom inn i miljøer der dop og kriminalitet rådet. Etter at broren døde av en overdose i 2008, ønsket Laila seg bort fra sin destruktive tilværelse. Hun klarte å få seg utdannelse, og ved hjelp av sterk vilje og terapi i Addictologi Akademiet (AA), fikk hun orden på livet sitt. Hun var en dyktig selger, og ble partner og senere eneeier i DNKS. Hun fortsatte i terapien som hadde fått henne ut av avhengighet. Der traff hun mange som også hadde fått ødelagt livene sine med rus, vold eller kriminalitet. Noen av disse ga hun en sjanse til fast arbeid i DNKS. Det ble en suksess – også for de som på denne måten kom seg ut av avhengighet og tilbake til samfunnet.

På få år klarte Laila å snu livet til å bli verdig og meningsfylt. Hun fremsto etter hvert som en vellykket forretningskvinne. Ikke alle likte forvandlingen, og hun fikk stifte bekjentskap med «janteloven». Hennes ulike roller som sjef i arbeidssituasjonen, og som likestilt i terapitimene ble en utfordring for noen av de ansatte som kom fra AA. Ikke alle klarte å tilpasse seg vilkårene for å jobbe i DNKS. Det førte til gnisninger, og at noen sluttet.

I 2014 ble det lagt ut sjikanerende omtale av Laila, DNKS og flere ansatte på Internett, noe som eskalerte til konflikter med flere involverte. Laila ble utsatt for hærverk, trakassering og pengeutpressing. Hun måtte be politiet om beskyttelse, og fikk bl.a. utstedt «besøksforbud». Hun ble også selv politianmeldt og saksøkt.

Ut fra omstendighetene er en åpenbart alternativ hypotese til at Laila er skyldig i anklagene som er blitt rettet mot henne, at hun kan være utsatt for et «konspirasjon». Denne muligheten har VG unnlatt å undersøke.

«Kampanjen» til VG har utvilsomt påvirket DNKS’ kunder og partnere, og Laila kjemper nå hardt for å redde selskapet. Jeg har selv møtt de ansatte, og hørt historiene deres. Nå frykter enkelte for livet dersom de mister tryggheten og verdigheten ved å kunne gå på jobb – alternativet kan være «gata» – tilbake til rus og avhengighet.

For Laila personlig har livet snudd. «Spøkelsene» fra barndommen er tilbake; overgrepene, skammen og rettsløsheten – også hetsen fra mobberne. Fra VGs lesere har hun mottatt blant annet disse meldingene: «Herlig at svin og hunder som du Laila blir tatt. Ta for helvete å reis tilbake til det landet du kom fra. Vi trenger ikke svin som deg i landet vårt» – «Om det har seg slik at sexavhengige Laila lar seg bli køpult av alle junkiene på kontoret mens Lespen Andresen står og skriker?»

Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved VGs rolle og kildebruk i denne saken. Jeg er også undrende til den ensidige «kampanjejournalistikken» og at det rettes så alvorlige anklager, under full identitet, mot en person som verken er kjendis, eller har offentlighetens interesse. Det aller verste er at VG kjenner fortiden til Laila og hennes ansatte, og at de dermed mot bedre viten helt overser den sårbare situasjonen disse menneskene befinner seg i – med fare for å ødelegge det positive de har klart å oppnå med livene sine.

Redaktører og journalister må kunne vise empati og forstå hvilke konsekvenser journalistikken har for de som omtales. Formålet med presseetikken er å hindre unødige publiseringsskader. VG har allerede påført Laila Mjeldheim store skader, og det er på tide at kampanjen mot henne og DNKS stanser.

– Ola Thune

«Jeg og de ansatte i DNKS har opplevd en heksejakt uten sidestykke fra VG det siste året. Jeg setter utrolig pris på at noen tør å bry seg, og takker for støtte.»

– Laila Esther Mjeldheim